•

Etter en travel sommer med intense dager over broderiet, er nå nedre del festet til støttestoffet. Mange små og store detaljer har kommet på plass som festepunkter for de to stofflagene. Her er de to siste av tilsammen 28 meter. Så skal rullen snus, og øvre del skal kantes og festes til støttestoffet. Før jeg går løs på det, tar jeg en aldri så liten timeout på min spanske veranda ved Middelhavet. Her skal jeg sitte i en forlenget sommer og skrive videre på biografiene til alle kvinnene. Det skal munne ut i et kompendium over kvinnene og prosjektet.

•

Dette er et større prosjekt som går over flere år. SE EGEN SIDE !

Siden 2014 har jeg arbeidet med prosjektet "Convention", med broderi som metode. Arbeidet har form av en ”refil” i tradisjonen med vevde eller broderte friser. Spesielt kjent er det franske Bayeux-teppet, med sin episke fortelling gjengitt i broderi på lin, og som har inspirert flere kunstnere. Dette har vært den fremste inspirasjonen i mitt arbeid. Jeg har villet undersøke hvordan jeg aktivisere dette formatet med et tema som opptar meg, og ved å tegne med nål og tråd.

”Convention” og er bygget opp som en samling, der kvinner fra forskjellige tider møtes. Broderi som uttrykk, er i stor grad assosiert til den kvinnelige sfære. Bunnmaterialet jeg syr på, er satt sammen av elementer fra brukte tekstiler fra hverdagslivet – med forbindelse til konvensjonene rundt tradisjonens kvinnelige domene.

Til hver person syr jeg inn navn, årstall og en kort forklaring. Selv om det er en del norske nevn, er dette ikke noe spesielt norsk tema, og tekstene er på engelsk. For utdypende biografier og opplysninger om arbeidet, skal det etableres en blogg.

x

 

 

 

 

•

Jeg har forlatt vinteren og nyter min favorittutsikt, Middelhavet ved Costa del Azahar, Spania, og ser tilbake på en travel vinter.

"Playa del Moro", akryl på papir.

Glimt fra utstilingen i Trysil kunstforening i februar sammen med Ingema Hoff, skulptur og Ingun Kleppan, smykker:

•

Årets sommerutstilling i Uvdal er over, og Ingun Kleppan og jeg dro med leid kassebil og hentet utstillingen. Selv om demontering alltid er enklere enn å sette opp en utstilling, ble det sjauing og lemping, for å fa alt ned fra de to bygningene i det bratte meuseumsterrenget.

Et siste overblikk: Det var morsom å se igjen de to store arbeidene på fritt lerret, og hvor godt de gjorde seg i bingene i det gamle kornmagasinet.

"Klassebilde"


"Ættetavle"

Så var det å få alt ned trange passasjer og bratte trapper.


Det måtte en firehjultrekker til for å kjøre ned, og så kunne vi lempe inn i kassebilen


Vi fikk alt inn og forsvarlig pakket.


Ingun var en god sjåfør!