ODE TIL HENDENE OG SKJØNNHETENS NØDVENDIGHET

Menneskene har alltid søkt skjønnheten. I hverdagen går den hånd i hånd med slitet og det uskjønne. Dette er en ode til hendene, de som setter spor i hverdagen, og som skaper den skjønnheten som er en selvfølgelig, men ofte usynlig del av en triviell hverdag. Jeg velger å uttrykke min ode i broderi og strikking, områder fra den tause arven av anonyme kvinners skapende arbeid. Arbeid av plikt, nødvendighet, glede og kjærlighet. Jeg tar utgangspunkt i min egen arv og henter impulser i arbeider skapt av familiens kvinner. I materialvalget er jeg opptatt av at også slitte hverdagstekstiler har et uttrykk, slitets fortellinger. Og jeg lar meg fascinere av hva som skjer i møtet mellom det hverdagslige og arven av det skjønne.