The Convention

Jeg arbeider i prosjektlinjer, Som maler og tekstilkunster velger jeg arbeidsmåte etter hva slags prosjekt jeg går inn i. En prosjektlinje kan gå over flere år, og kan gå parallelt med andre prosjekter og oppgaver. Siden 2014 har jeg arbeidet med prosjektet The Convention. Her har jeg valgt broderi som metode. Prosjektet er under arbeid. Bildematerialet er fra prosessen, der jeg arbeider med elementer, som så skal samennføyes til et hele.

Arbeidet har form av en ”refil” i tradisjonen med vevde eller broderte friser. Spesielt kjent er det franske Bayeux-teppet, med sin episke fortelling gjengitt i broderi på lin, og som har inspirert flere kunstnere. Dette har vært den fremste inspirasjonen i mitt arbeid. Jeg har villet undersøke hvordan jeg kan formidle et tema som opptar meg, ved å tegne med nål og tråd i dette formatet.

”The Convention” og er bygget opp som en samling, der kvinner fra forskjellige tider møtes. Broderi som uttrykk, er i stor grad assosiert til den kvinnelige sfære. Bunnmaterialet jeg syr på, er satt sammen av elementer fra brukte tekstiler fra hverdagslivet – med forbindelse til tradisjonens kvinnelige domene.

I ”The Convention” møtes et utvalg av kvinner som har gjort seg bemerket på alle samfunnets områder, innen styring og politikk, kultur, kunst, vitenskap, etc. De er valgt fra tidsepoker fra oldtid til nåtid. De møtes og kommuniserer. Her møtes filosofer fra antikken og nyere tid. Kunstnere, forfattere og musikere samhandler og kommuniserer. Her er herskere, krigere, globetrottere. Oppfinnere og vitenskapskvinner. Her er kvinner til hest, i bil, noen sitter, andre står eller går. Noen viser sine fagområder.

Mektige dronninger: Nur Jahan (1577-1645) India, Wu Zetian (625 – 705) Kina, Maria Theresia (1717 – 1780) Østerrike, Theodora (497-548) Bysanz

Til hver person syr jeg inn navn, årstall og en kort forklaring. Selv om det er en del norske navn, er dette ikke noe spesielt norsk tema, og tekstene er på engelsk. For utdypende biografier og opplysninger om arbeidet, skal det etableres en blogg.

Frisen omfatter 200 personer, historiske og nålevende. Når den er montert, skal den være 60 cm bred og ha en lende på 27–30 m. Den kan monteres på vegg, og som det myke materialet det er, kan den gå innom og rundt hjørner. Den kan også henge fritt fra tak og danne rom i rommet.

Arbeidsveggen mars 2018

Bilpioneren Bertha Benz (1849–1944) Tyskland møter vandreren og forfattern Egeria (4.årh) fra Spain eller Gallia.

Maleren Artemisia Gentilleschi  har plassert mellom dronningene Genmei (661–722) Japan,    Victoria av England (1819–1901) og Isabella av Castilla (1451-1504)  Spania  

Kvinner med engasjement innen bekledning: Amelia Bloomer Amelia (1817–1894) drakterformator, USA,  Rose Bertin (1747-1813 Frankrike, motedesigner, Anna Maria Garthwaite (1688-1763) England, tekstildesigner. Gruppen er blitt supplert med Coco Chanel.

To prestinner: Theoclea (500 f.Kr) Hellas, filosof og prestinne ved Apollotempelet i Delfi.
En Heduanna  (ca 2300-2225 f.Kr) Sumer, poet og høy prestinne.

FORHISTORIEN

Kvinnenes deltakelse i historien har interessert meg lenge. Som kjent, er denne delen underkommunisert i den tradisjonelle historieskrivningen, med unntak av de kvinnene som var så store at de ikke kunne forbigås. Og enkelte skandaliserte figurer. Så jeg begynte å lete. Før internett ble vanlig, gikk jeg til bøkene. Jeg gikk gjennom oppslagsverker. For hvert kvinnenavn jeg fant, skrev jeg et notat. Jeg søkte biografier. De fleste handlet om de allerede kjente skikkelsene. Etter hvert kom det mer utfyllende litteratur.


Elizabeth I Tudor (1533-1603), regjerende dronning av England

Etter hvert hadde jeg en notatsamling som ga et interessant bilde. Jeg så et nettverk under den tradisjonelle historieskrivningen. I denne delen av historien ble det tydelig, at kvinnene alltid har deltatt, på alle mulige områder.


Margaret Brent (1610 – 1671) amerikansk settler, forretningskvinne og lovkyndig. Aud den Djuptenkte (834 – 900) norsk landnåmer og høvding på Orknøyene og Island.

Nå har vi internett, et tilfang av opplysninger uten like. Her har andre som meg, lagt ut sine funn. Her har spesialister lagt ut stoff som før bare var tilgjengelig i forskermiljøer. Her har nasjoner lagt ut historiene om sine kvinnelig helter. Min notatsamling har utviklet seg til et spennende arkiv.


Khawlah bint al-Azwar ( - 639) arabisk hærfører. Tomo-Gozen (1157 – 1247) japansk             samurai-kriger

Jeg har lenge tenkt på hvordan jeg skulle bearbeide dette materialet i en form for kunstnerisk uttrykk. Judy Chicagos verk over historiske kvinner, "The Dinner Table" ble en stor inspirasjon. Samtidig har jeg alltid vært fascinert av det middelalderske Bayeux-teppet. Den broderte frisen forteller en historie på en fantasifull og ikke minst estetisk interessant måte.

Det tok lang tid å komme fram til min egen løsning. Årene har vært travle med annet arbeid, utstillinger, oppdrag og pedagogisk virksomhet.

Til slutt fant ideen form – en brodert frise som forteller kvinnehistorie.


Catharine Macaulay (1731-1791) engelsk historiker og filosof. Hilda of Whitby (614-680) engelsk abbedisse, lærd, utdanner, statskvinne.

Ida Pfeiffer (1797-1858) østerriksk oppdagelsesreisende og forfatter. Alexandrine Tinné (1839 – 1869) hollandsk oppdagelsereisende og forfatter. Mary Kingsley (1862 – 1900) engelsk oppdagelsereisende og etnolog.  Hester Stanhope (1776 – 1839) engelsk oppdagelsesreisende og arkeolog.

Mary Somerville (1780-1872), skotsk vitneskapskvinne og astronom. Fatima av Madrid (900-1000),astronom, maurisk Spania. Williamina Fleming (1857-1911, skotsk-amerikansk astronom. Wang Shenyi (1768-1792), kinesisk astronom. Nicole-Reine Lepaute (1723-1788), fransk astronom og matematiker.

UTVALG OG PROSESS

Denne historien er stort område å velge personer fra. Mange er selvsagte. Mange med plass i den tradisjonelle historieskrivningen, er derimot legendariske, med svak forankring i sikre kilder. Mellom disse ytterpunktene er det en enorm mengde pålitelige biografier. Når jeg har valgt, har jeg alltid sjekket flere kilder for å få en sannest mulig bilde.

Det var viktig for meg å finne kvinner fra mange forskjellige tider, områder og nasjoner. Naturlig nok, er Vesten sterkt representert. Men det har vært fascinerende å finne skikkelser fra andre deler av verden. Og her er det mye mer å hente!

Til å begynne med hadde jeg ikke noe antall. Jeg endte på 200 skikkelser, for ikke å ende opp med et helt uhåndterlig format. Det er mange, mange flere som burde vært med!

Et arbeid som dette, må ha en viss grad av naturtrohet. Personene må ha en viss grad av gjenkjennelighet. Portrettlikhet er umulig og har ikke vært noe mål. Men jeg har villet framstille dem som karakteristiske eller gjenkjennelige typer. Der det har vært tilgjengelige visuelle kilder, som fotoer, malerier eller andre bildeframstillinger, har jeg brukt dem. Fra eldre tider finnes det noen få framstillinger av navngitte personer. Disse kan være upresise og må tolkes. Andre har jeg resonnert meg fram til.


Rosalba Carriera (1675-1757), italiensk maler.

Når jeg har hatt tilgang på bildemateriale, har jeg ikke alltid kunne bruke det direkte. Det kan ha vært portretter, der jeg har måttet resonnere meg fram til resten av skikkelsen. Eller avbildninger har vært av en situasjon jeg ikke kunne bruke direkte. Så har jeg måttet redigere skikkelsen etter mitt behov. Svært mange er det ikke noe bildestoff om i det hele tatt. Da har jeg gransket drakthistorien for å komme fram til en karakteristisk figur.

Søstrene Harlinde og Relinde (700-tallet), tyske manuskript-kunstnere og kunstlærere.
Wei Fu-jen (272 – 350) kinesisk kalligraf og lærer

Mange er karakterisert gjennom tilbehør av forskjellig art. Dette måtte stemme med skikkelsen. En del av kvinnene sitter på hester, noen med ekvipasjer, et par med biler. Her måtte det også gransking til.

Cynisca fra Sparta (f.440 f.Kr) gresk trener i hestesport for deltagere i de Olympiske leker. Amelia Earhart (1897 - 1937) amerkansk flypioner. Rosa Bonheur (1822–1899) fransk maler med dyr som spesialområde.

Alt har startet med en tegning. Slik sett, er dette arbeidet en eneste stor tegning med nål og tråd. Bunnmaterialet er sammensatt av elementer av brukte tekstiler fra husholdningen, som sengetøy og duker – tradisjonelt sett den kvinnelige sfæren. Så er figurene brodert med kontursøm som strektegninger på dette.

Figurative motiver i strek med kontursøm har en sterk tradisjon innen kvinnelig håndarbeid. Alle har sett det i ting som alle mulige slags duker, veggbilder, og utallige former for dekorative tekstiler i hjemmet.

ARBEIDET

Tegningen er begynnelsen og grunnlaget for alt. Først som en rekke små skissser, som undersøkelse av muligheter og forslag til meg selv om løsninger. Så tegnes figuren ut, med korrigeringer og presiseringer. Så kommer turen til materialet. Fra tegningen på papir tegnes figuren på friånd med blyant på tekstilen. Det kan forekomme at streker, linjer, detaljer ikke er helt presise. De får bare få stå som spor etter prosessen.

Hypatia fra Alexandria (350-415)  egyptisk filosof, matematiker, astronom og Emilie de Breteuil de Chatelet (1706-1749) fransk vitenskapskvinne, matematiker, filosof.

Av Emilie finnes det flere avbildninger, da var det enkelt å sette henne inn i ønsket posisjon. Av Hypatia finnes det bare et idealisert profilportrett fra nyere tid. Selv om jeg brukte det til hodet, måtte jeg resonnere meg fram til resten av figuren. På et TV-program ble det vist en modell av et astronomisk instrument som Hypatia hadde konstruert. Det har jeg latt henne holde og vise fram.

Friederike Krüger (1789–1848) vervet seg som soldat i den preussiske hæren under Napoleonskrigene. Hun ga seg ut for å være mann under navnet  August Lübeck.

Det finnes et nydelig portrett av henne som ung kvinne. Men hvordan kan hun ha sett ut som soldat? På nettet er det lett å finne uniformshistorie. Med bakgrunn i hvilken armé hun tjenestegjorde i, kunne jeg komme fram til en mulighet.

Når tegningen er  overført på stoffet, blir figuren tråklet. Stoffelementet er spent opp på ramme for å få alt presist på plass. Fotoet viser hvordan bunnen er satt sammen av forskjellige stoffer.

Først nå kan den egentlige broderingen ta til. Da er jeg ikke avhengig av ramme, heller ikke noe spesielt arbeidssted. Ettersom arbeidet er delt opp i mindre elementer, kan disse tas med hvor som helst. Det er lett å ta dem med i bagasjen når jeg drar på mine faste opphold i Spania. Og min spanske veranda er et utmerket arbeidssted. Det aller meste av selve broderingen har foregått her.

Tilbake i atelieret, fotograferer jeg de broderte elementene og printer dem ut.

Så setter jeg dem sammen i større grupperinger og setter dem på arbeidsveggen for vurdering

Gradvis kan også flere ferdige elementer føyes sammen. Når jeg ser helhetene, kan jeg også arbeide videre med broderte elementer og sette inn flere figurer.