«Convention»

"CONVENTION" PÅ ÅPNINGSUTSTILLINGEN TIL DET NYE NASJONALMUSEET FOR KUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN SOMMEREN 2022

CONVENTION

En tegning med nål og tråd
Tekstilfrise 0,60 x 28,23 m.

Hommage á
Flotte kvinner i fortid og nåtid
Flittige henders innsats
Bayeux-teppet som fortellermedium

Convention betyr

- Sedvane, konvensjon, alminnelige normer
Etter sedvane sees tekstilområdet som kvinnens domene. I arbeidsfordelingen har det vært hennes rolle å skape og ivareta husholdningens tekstiler, til pryd og nytte. Broderte duker, brikker, dekorative tekstiler i større og mindre format, omgir oss alle som en selvsagt del av våre omgivelser og som element i våre minner.

- Forsamling, sammenkomst, kongress
I arbeidet ”Convention” samles 200 navngitte kvinner fra oldtid til nåtid. Det er kvinner som har gjort seg bemerket i historien, og det er mer anonyme skikkelser. Her er personer med stor innflytelse over sin samtid, så vel som historier utenfor vår alminnelige kunnskap.

Med bakgrunn i tekstilenes normer, er de gjengitt i konvensjonelt broderi, og sydd på et patchwork av resirkulerte materialer fra husholdningstekstiler, som duker og sengetøy. Ved å dempe det ned til et så lavmælt språk som husholdnings-broderiets uttrykk, vises det til hvordan disse fortellingene gjennom tidene er blitt neddempet og utvisket – lik falmet søm på en slitt kaffeduk. Frisen er forsynt med et støttestoff og en kant i blått, også satt sammen av resirkulert materiale. Blåfargen er valgt ut fra hvor vanlig den er i husholdningstekstilenes fargetradisjon.

Til hver person er det sydd inn navn, årstall og en kort forklaring. Selv om det er en del norske navn, er dette ikke noe spesielt norsk tema, og tekstene er på engelsk.

Kvinners deltakelse i historien
har interessert meg lenge. Som kjent er denne delen underkommunisert i tradisjonell historieformidling. Unntakene er kvinner som var så store at de ikke kan forbigås. Og det har vært enkelte skandaliserte kvinner, kvinner som ble berømte i kraft av sine forhold til menn, og mytiske kvinner med roller og skjebner som gamle samfunn har ønsket å bekrefte.

Spørsmålet vokste: Hvor er resten av historien?
Jeg begynte å lete – og fant. Jeg fant skikkelser og fortellinger, jeg fant et nettverk som er usynlig i tradisjonell historieskrivning. Historiske figurer, også kvinner, har gjerne vært framstilt som enkeltstående og unike personligheter. Men kvinners reproduktive rolle og deres posisjoner som mødre, døtre, søstre innebærer at deres historier også har representert forbindelser. Når både menn og kvinner sees i historien, ser man sammenhengene. Man ser den store menneskelige veven.

Kvinneliv over hele verden er mer eller mindre knyttet til familiens situasjon, med den private sfæren som et viktig handlingsrom. Privatlivets behov har alltid vært del av kvinners ansvar. At tekstilfeltet sees som et kvinneområde, faller sammen med det – selv om tekstil har et stort bruksområde og er en enorm industri. I dette arbeidet vil jeg hedre de utallige flittige henders anonyme innsats i den private sfæren, med assosiasjoner til tekstilområdets tilknytning til kvinnetilværelsen.

Når tekstiler forteller

Tekstilområdet har en rekke tradisjoner og konvensjoner, som alle forvalter sine budskap. Ornater og uniformer gir klare signaler, slik de skal leses. Et grovt seil skaper andre holdninger enn en damaskvevet duk. I husholdningens tekstiler ligger hint om alt fra den styrende husmoren til et usynlig tjenerskap.

Det er dette jeg tar tak i når jeg velger husholdningstekstil som materiale og arbeidsmåte i min heltefortelling. Det er hva materialer og teknikker uttrykker, uten ord, men med en underforstått mening, fordi vi alle har et forhold til denne tradisjonen. Jeg vil påpeke motsetningsforholdet mellom temaet for min heltefortelling, og materialet den er fortalt på.

Det franske Bayeuxteppet fra 1000-tallet er utført i broderi med ull på en vevet linbunn. Det regnes for å være utført av profesjonelle håndverkere tilknyttet kongehoffet. Det er en tekstil til fest og feiring. Det er en feiring av et erobringstokt, om menns heltedåder. Når jeg skulle fortelle min kvinnehelt-historie, ville jeg utfordre dette formatet. Mitt valg av materiale skal formidle kontrasten mellom heltefortellingenes konvensjon og den posisjonen som tildeles kvinner i hjemmets hverdagslige tjeneste.

Derfor har jeg valgt å framstille personene i den enkle broderiteknikken som gjerne forbindes med hjemmets tekstiler. Vi ser det i figurframtillinger på ting som pyntehåndklær, forklær, kaffeduker, juleduker, pyntebrikker. Slik vil jeg understreke kontrasten mellom det lavmælte uttrykket i hjemmets tekstiler og de livsløpene som figurene i verket representerer.

Utvalg, avgrensning, kilder

Denne historien er et stort område å velge personer fra. Mange er selvsagte. Mange med plass i tradisjonell historieskrivning har derimot svak forankring i sikre kilder. Mellom disse ytterpunktene er det en enorm mengde pålitelige biografier. Klart legendariske figurer er utelatt i min samling, med noen unntak. Noen få er med, der det ser ut til å være en historisk kjerne, og der de framstår som representant for en gruppe. Når jeg har valgt, har jeg alltid sjekket flere kilder for å få et sannest mulig bilde.

Til å begynne med hadde jeg ikke noe antall. Jeg landet på 200 skikkelser for ikke å ende opp med et helt uhåndterlig format. Det er mange, mange flere som burde vært med! Dette er mitt utvalg. Her er det mye mer å hente!

Det var viktig for meg å finne kvinner fra mange forskjellige tider, områder og nasjoner. Naturlig nok, er vesten sterkt representert. Ikke alle kulturer har lett tilgjengelig kildemateriale. Noen kulturer har nedskrevet historie fra årtusener tilbake. Andre er basert på muntlig overlevering og er dermed dårligere representert i kilder som er innenfor min rekkevidde.

I sum har kvinner vært aktive på alle samfunnsområder til alle tider, på alle plan. Leter man, finner man kvinner som har utmerket seg. De har vært store i sin samtid, de kan ha blitt minnet i løpet av historien, for så å forsvinne ut av den. Skiftende tider og kulturelle holdninger har virket inn. Det samme kan naturligvis sies om menn.  Men for kvinners del er det lett å se hvordan strukturelle forhold med begrunnelse i kjønn har legitimert holdninger til kvinner som ubetydelige. All historielesning lar en også forstå hvilken avgjørende rolle som har ligget til klasse, klaner, slektsforhold, familiekonstellasjoner.

Å gå til originale kilder ville sprenge rammen for mitt prosjekt. Naturlig nok måtte det bli oppslagsverk, historieverk, temabøker, populærbiografier, tidsskrifter, avisartikler,  og selvfølgelig internett.  Fra kildematerialet satte jeg opp en liste over interessante skikkelser. Den ble lang. Personer måtte veies opp mot hverandre, alt etter mitt eget valg. Jeg ville ha mange samfunnsområder representert, og personene måtte grupperes. Tidlig i arbeidet kom jeg fram til å gruppere dem i områder på tvers av tid og sted, uten kronologisk orden. De møtes på tidens reise. Slik fant jeg at den store fortellingen kunne formidles.

Framstilling av kvinnene

Neste steg var hvordan skikkelsene skulle framstilles. De måtte ha en viss grad av gjenkjennelighet. Portrettlikhet er umulig og har ikke vært noe mål. Men jeg har villet framstille dem som karakteristiske eller gjenkjennelige typer. De er gjengitt som gjennomsnittlige kvinnefigurer. Jeg har valgt typekarateristikk og historisk identifisering gjennom drakt og tilbehør.

Der det har vært tilgjengelige visuelle kilder, som foto, malerier eller andre bildeframstillinger, har jeg brukt dem. Mange kan kjennes igjen fra slike forbilder. Fra eldre tider finnes det færre framstillinger. De kan være svært upresise og har måttet tolkes.

Selv om jeg har hatt bildemateriale, har jeg ikke alltid kunne bruke det direkte. Det kan ha vært portretter der jeg har måttet resonnere meg fram til resten av skikkelsen. Eller avbildningene har vært av situasjoner der jeg har måttet redigere skikkelsene etter mitt behov. Når jeg ikke har funnet noe tilgjengelig bildestoff, har jeg resonnert meg fram ved gransking av drakthistorien, kunsthistorien eller illustrasjoner fra aktuelle kulturomåder.

På tidens reise

Kvinnene deltar i en sammenkomst på tidens reise. Noen er i bevegelse. Noen er til hest eller i kjøretøyer. Andre er i samtaler, stående, eller sittende på benker. Noen viser sine profesjoner. Gruppene er sekvenser av samhandling.

I verket er det en norske kvinner. Det er kvinner som betyr mye for meg, og det er norske personligheter som jeg vil hedre. I all ubeskjedenhet har jeg plassert meg selv her, samt mine nærmeste formødre, min datter og datterdatter. Når jeg tar det store overblikket over historien, ser jeg hvordan mine nærmeste også er en del av den.

Prosessen

Konseptet begynte å finne sin form i løpet av 2014. Da hadde jeg gjennom mange år samlet materiale over historiske kvinner. Men det tok sin tid før jeg fant løsningen for et kunstnerisk uttrykk for min interesse for temaet. Mesteparten av 2015 og 2016 arbeidet jeg også med maleri mot en større utstilling. Broderiet var ferdig våren 2021. Etter det konsentrerte meg om prosjektdelen som var en skriftlig dokumentasjon, og som munnet ut i en bok. Den var til salgs på Nasjonalmuseet under utstillingen der,

Prosjektet omfatter en rekke arbeidsmåter og sekvenser. I grunnarbeidet lå oppbyggingen av materialet det skulle broderes på. Jeg ville bruke resirkulerte husholdningstekstiler. Fra loppemarkeder og familiens skap og skuffer skaffet jeg meg brukte tekstiler i nyanser av hvitt. Det skulle gi broderbunnen et rikt uttrykk. Det samme gjorde variasjonen av vevkvaliteter og innslag av reparasjoner. Dette ble bevisst utnyttet når jeg sydde sammen stykker av materialene.

Å tegne er å undersøke og prøve ut. Tegning var en grunnleggende del av prosessen. Når en kvinne var valgt, var det å finne fram til best mulige måter å gjengi henne på. Det innebar å lete fram mulige gjengivelser som jeg kunne basere meg på. Mange var lett tilgjengelige gjennom foto, malerier og tegninger, som helfigur eller portrett. Med et helhetlig inntrykk å gå etter, kunne jeg komme fram til en gjenkjennelig figur. Forbildene kunne brukes med noen tilpasninger, ikke minst forenkling. Figuren måtte tilpasses sammenhengen i broderiet, og bildene måtte tolkes inn i strektegninger egnet for gjengivelse i broderi – som en tegning med nål og tråd.

Tegning var en grunnleggende del av prosessen. Å tegne er å undersøke og prøve ut. Når en kvinne var valgt, var det å finne fram til best mulige måter å gjengi henne på. Det innebar å lete fram mulige gjengivelser som jeg kunne basere meg på. Mange var lett tilgjengelige gjennom foto, malerier og tegninger, som helfigur eller portrett. Med et helhetlig inntrykk å gå etter, kunne jeg komme fram til en gjenkjennelig figur. Forbildene kunne brukes med noen tilpasninger, ikke minst forenkling. Figuren måtte tilpasses sammenhengen i broderiet, og bildene måtte tolkes inn i strektegninger egnet for gjengivelse i broderi – som en tegning med nål og tråd.

Når jeg bare hadde et portrett å gå ut fra, resonnerte jeg meg fram til resten av skikkelsen ved å lete i drakthistorien og kunsthistorien etter antrekk som var tidstypisk og gjennomsnittlig for den enkelte kvinnens stand eller profesjon. Når jeg skulle finne fram til oldtidens kvinner, med sparsomt bildemateriale, gjorde jeg det samme.

Med noen få unntak har det vært viktig for helheten å velge bort de mest outrerte antrekkene eller nakenhet. Kvinnene skal ikke virke fremmede. Til en viss grad er kvinnene på tidens reise også kvinner som oss.

Neste ledd var å tegne kvinnefiguren over på tekstilen. Jeg hadde satt et gjennomsnittlig høydemål på figurene og tegnet på frihånd på stoffet etter skissene. Jeg har akseptert at spor etter denne delen av prosessen ses her og der på broderiet.

Søm

Stoffstykket med tegningen ble spent opp på en ramme, og tegningen ble sydd med sort tråklesøm. Sømmen er blitt stående i broderiet, både som en forsterkning av konturene og som vitnesbyrd om prosessen.

Nå sto selve broderingen for tur. Det måtte bli kontursøm. Det var det som kunne uttrykke tegningen. Jeg startet med mindre elementer. Det ga meg stor frihet når det gjaldt arbeidsplass. Det er ikke for ingen ting at broderi er et arbeid som kvinner har kunnet utføre, uansett hvilken situasjon de har vært i. Broderiet kunne jeg ta med meg hvor som helst.

Tilbake i atelieret satte jeg sammen elementene, tråklet nye motiver og kunne sette sammen større stykker. Når større deler var sydd sammen, kom navn og vitatekst på plass. Helt til slutt ble alt sydd sammen til én lang frise.

Broderi innebærer et rikt utvalg av teknikker i kvinners kreative utfoldelse med hjemmets tekstiler. Mitt valg av kontursøm i et enkelt fargevalg peker på det typiske innen figurative uttrykk i husholdningsbroderiets tradisjon. Det kunne innebære dekorative border, hjemlige scener og gjerne med en tekst.

Fargevalget er styrt av at dette er en tegning med nål og tråd. Jeg ville holde det innenfor en avgrenset fargeskala som bygget opp om tegningen. Hovedinntrykk av Bayeuxteppet har også vært til inspirasjon.

Montering på støttestoff

Med en bunn satt sammen av forskjellige tekstilkvaliteter, var det nødvendig å feste broderiet til et samlende støttestoff. Dette stoffet skulle også danne omsluttende kant. De brukte tekstilene i broderibunnen er vasket mange ganger og har «gått fra seg». Slik måtte også støttestoffet være, og jeg valgte brukte resirkulerte tekstiler nå også. Kanten, og dermed støttestoffet, måtte ha en farge. Jeg valgte blått, som er framtredende i hjemmets tradisjon. Støttestoffet ble malt med tekstilfarge. Etter tre omganger med hard maskinvask kom fargeuttrykket som jeg var ute etter.

Nå skulle broderiet festes til støttestoffet. Det ble gjort ved at detaljer i broderiet ble sydd gjennom begge lagene. Til slutt var det å legge støttestoffet rundt til en kant på det hele, og med en dekorativ stikning som forsterkning.

      Før

      Etter

Kvinnene presenteres i grupper

Broderiet skal ikke leses i noen bestemt retning. Kvinnene er stilt sammen på tvers av tid og sted. De er samlet i grupper med andre innenfor samme virksomhetsområde. Her er de i samtaler, som utøvere av sitt fag, som tilskuere eller samhandlende.

Her møtes blant andre
Filosofer og lærde fra antikken til vår tid, fra sekulære og religiøse miljøer.
Diktere og forfattere fra Vestens og Østens kulturer.
Bildeskapere og designere, musikere og komponister
Vitenskapskvinner, fra alkymister moderne forskere
Medisinere, fra legekvinner til profesjonelle utøvere innen vestlig skolemedisin og  Østens medisin
Oppdagelsesreisende og pionerer innen teknikk.
Herskere, fra det gamle Sumer og Egypt, fra India, Kina og Japan, fra Afrika og Europa.
Krigere og militære ledere fra Europa, det gamle Egypt, Afrika og Østen.

     Dronning Elizabeth I


Mathilde av Flandern med Bayeuxteppet. Hun er kreditert for å ha tatt initiativet til verket, og det har vært til inspirasjon  for meg når jeg har utfordret dette formatet for en heltefortelling om kvinner.

BOKA "CONVENTION"

En del av prosjektet er boka «Convention» med min egen tekst og tegninger. Her beskriver jeg bakgrunnen for prosjektet og arbeidet med det, og her er 200 fortellinger om alle kvinnene som er gjengitt i broderiet. Boka kan bestilles fra meg via e-post. Prisen er kr.280,- tilsendt. Se mailadresse i fane Kontakt
I eldre innlegg på hjemmesiden finnes mere om gangen i arbeidet med prosjektet.